Wismar

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2020-01

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg TysklandDelstatMecklenburg-Vorpommerns flagg Mecklenburg-VorpommernGrunnlagt13. århundrePostnummer23966Retningsnummer03841Areal41,36 km²Befolkning42 093 (2014[1])Bef.tetthet1 017,72 innb./km²Høyde o.h.15 meter Nettsidewww.wismar.dePolitikkOrdførerThomas Beyer (SPD)
Posisjonskart
Wismar ligger i Tyskland
Wismar
Wismar
Wismar (Tyskland)
Kart
Wismar
53°53′33″N 11°27′54″Ø
Wismar på Commons
Gamlebyen i Wismar
   UNESCOs verdensarv   
Bygningen «Alter Schwede» (Den gamle svenske).
Foto: Reinhard Kraasch
LandTysklands flagg Tyskland
Innskrevet2002
Kriterium KULTUR II, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 1067

Wismar er en tysk by ved Østersjøen. Byen ligger i delstaten Mecklenburg-Vorpommern med 45 252 innbyggere (2006). Byen ligger ca. 64 km øst for Lübeck og 34 km nord for Schwerin.

Hansabyen

Wismar skal ha hatt byrettigheter helt siden 1229 og kom under kontroll av Mecklenburg i 1301. I 1259 inngikk byen en avtale med Lübeck og Rostock, som hadde til hensikt å beskytte byen mot pirater i Østersjøen, og denne avtalen gjorde at byen ble med i Hansaforbundet. I de kommende århundrene utviklet byen seg som en blomstrende hansastad, blant annet på grunn av sine ullfabrikker. Til tross for at en pest i 1376 drepte rundt 10 000 av byens innbyggere, framsto byen som ganske framgangsrik helt fram til utpå 1500-tallet.

Under svensk styre

Byen med området omkring og eksklavene Poel og Neukloster ble ved freden i Westfalen i 1648 etter tredveårskrigen lagt under svensk overherredømme. Høsten 1675 ble byen beleiret i to måneder i det som er kalt slaget om Wismar som ble utkjempet som en del av den skånske krig.

Det svenske overherredømmet varte til 1803 da byen ble pantsatt av Gustav IV Adolf av Sverige for 1 258 000 svenske riksdaler til hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin for hundre år fram til 1903, da det gikk over til tysk kontroll. Byen hadde derfor ikke representasjon i delstatens folkevalgte forsamling før i 1903.

Det store varemagasinfirmaet Karstadt har sin opprinnelse i byen. I 1881 åpnet verdens første Karstadt-magasin i Wismar.

Nyere tid

Helt på slutten av andre verdenskrig ble byen sterkt bombet av de allierte på grunn av industrien som lå her. Et luftangrep i april 1945 gikk hardt utover middelalderkatedralene St. Georgenkirche og St. Marienkirche. Tross delvis rekonstruksjon, er sistnevntes kirkeskip stadig ikke gjenoppbygget. Byen overgav seg uten kamp og britiske og canadiske styrker rykket inn i byen 2. mai 1945 under ledelse av Bernard Law Montgomery. Dagen etter ankom Den røde armé under ledelse av Konstantin Rokossovskij. Slik unngikk vestmaktene at Den røde armé skulle trenge lengre vest og inn mot Danmark. I henhold til avtalen fra Jaltakonferansen, trakk de britiske styrkene seg ut av byen 1. juli og byen var en del av den sovjetiske okkupasjonssonen og senere av Øst-Tyskland fram til 1990.

Siden 27. juni 2002 er gamlebyen i Wismar sammen med Stralsund innskrevet i UNESCOs verdensarvliste. Aker Yards eier et stort, moderne verft i byen.

Bildegalleri

  • Fra den gamle havnen
    Fra den gamle havnen
  • Krämerstraße
    Krämerstraße
  • Det lokalhistoriske museet
    Det lokalhistoriske museet
  • Hus bygget over en kanal
    Hus bygget over en kanal

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 3. januar 2016. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Wismar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Wismar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Tysklands flagg
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · VIAF · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NKC · GeoNames · MusicBrainz