Vitenskapsåret 1583

Vitenskapsåret 1583 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1583.

Matematikk

• Thomas Fincke får publisert «Geometria rotundi», der han innfører begrepene tangent og secant for trigonometrikse funksjoner, inspirert av Johannes Müller Regiomontanus. København.
• Johann Thomas Freigius får publisert (la)«Quaestiones geometricae et stereometricae Euclidis» i Basel etter at han døde av pest 16. januar.

Fysikk

• Galileo Galilei oppdager, ved hjelp av egen puls, svingemønsteret for en avlysekronene i Pisa-katedralen, og utleder lovene for pendelbevegelse.

Kronologi

• Joseph Scaliger får publisert verket «De emendatione temporum», der han inviterer samtiden til å se ut over det gamle Hellas og Roma, og inkludere historien til perserne, babylonerne, egypterne og jødefolket. I forordet kritiserer han en oversettelse av Marcus Manilius' «Astronomicon».^[1]

Botanikk

• Carolus Clusius får publisert «Rariorum stirpium per Pannonias observatorum Historiae», den tidligste boken om alpin flora.^[2]
• Rembert Dodoens får publisert verket «Stirpium historiae pemptades sex», med en oppsummering av hans oppdagelser. Leiden.
• Andrea Cesalpino får publisert verket «De plantis libri XVI». Firenze.

Fysiologi og medisin

• Georg Bartisch får publisert «Ophthalmodouleia, Das ist Augendienst», det først moderne verket om oftalmologi. Dresden.

Institusjoner

• Accademia della Crusca blir stiftet i Firenze, et lærd selskap for studier av italiensk språk.

Fødsler

• 23. februar – Jean-Baptiste Morin (død 1656), fransk matematiker, astronom og astrolog.

Dødsfall

• 8. juni − Fernão Mendes Pinto (født 1529), portugisisk oppdagelsesreisende.
• 31. desember – Thomas Erastus (født 1524), sveitsisk fysiker.

• 
  Sebastiao Lopes' verdenskart. Lisboa.

Referanser