Straffeekspedisjon

En straffeekspedisjon er en militær kampanje som har som overordnet mål å straffe en stat eller bestemt en gruppe personer. En slik kampanje gjennomføres vanligvis som svar på observert ulydig eller feil moralsk atferd, men kan også være en form for skjult hevn. Begrepet «straffeekspedisjon» brukes vanligvis om fremrykning mot kolonier eller annekterte provinser, og dermed kan for eksempel Julius Cæsars Galler-felttog betegnes som slike straffeekspedisjoner.

Kjente eksempler

  • I det 13. århundre sendte Kublai-khan, grunnleggeren av Yuan-dynastiet, utsendinger der han krevde hyllest fra Singhasari-kongedømmet på Java. Herskeren av kongedømmet Singhasari, Kertanagara, nektet å hylle samt tatovere på ansiktet til en kinesisk budbringer ved navnet Meng Qi. En straffeekspedisjon sendt av Kublai-khan ankom utenfor kysten av Java i 1293. Jayakatwang, en opprører fra Kediri, hadde drept Kertanagara innen den tiden. Mongolene allierte seg med Raden Wijaya av Majapahit mot Jayakatwang. Da Singhasari-kongedømmet først var ødelagt snudde Wijaya og tvang hans mongolske styrker til å trekke seg tilbake i forvirring.
  • Den første opiumkrig, som var hevn for kommissær Lin Zexus nedbrenning av opiat-produkter, resulterte i åpningen av et antall porter, avståelsen av Hongkong til Storbritannia og Nanjingtraktaten.
  • Den franske kampanjen mot Korea i 1866 som hevn for Koreas tidligere henrettelse av franske prester som misjonerte ulovlig i landet.
  • Den amerikanske ekspedisjonen til Korea i 1871 som hevn for slaget om Keupsa Gate, der et amerikansk handelsskip ble satt fyr på så snart det ankom Pyongyang.
  • Den japanske ekspedisjonen mot Formosa i 1884.[1]
  • Verdens korteste krig, den anglo-zanzibarske krigen, kan beskrives som en straffeekspedisjon.
  • Benin-ekspedisjonen i 1897, der britenes straffehandlinger førte til innlemmingen av kongedømmet Benin. Den 13. januar 1897 rapporterte The New York Times om at en «straffeekspedisjon» ville bli opprettet for å «straffe morderne under ekspedisjonen i Benin City.»[2]
  • Pancho Villa-ekspedisjonen fra 1916 til 1917 ledet av general John J. Pershing, var en operasjon til gjengjeld mot Pancho Villas fiendtlige innfall i USA.[3]
  • Undertrykkelse av det irakiske opprøret i 1920 mot det britiske Mesopotamiamandatet.[4]

Se også

Referanser

  1. ^ «A Victory for the Chinese; Japanese Driven with Heavy Loss from Ping-yang». The New York Times. 22. august 1894. s. 5. 
  2. ^ «To Punish the Murderers; Great Britain Will Send Another Expedition to Benin City». The New York Times. 13. januar 1897. Besøkt 24. august 2008. «The Daily News will to-morrow say that the Government has ordered that an expedition be formed to punish the murderers of the Benin City expedition. The punitive expedition, which will be prepared at Old Calaber, will be made up of men from the forces of the Niger Coast Protectorate and a contingent of sailors from the British West African squadron.» 
  3. ^ Elser, Frank B. (14. april 1916). «Assure Pershing of Co-operation; Gen. Herrera and Staff Greet Villa's Pursuers After 100-Mile Ride in Desert». The New York Times. Besøkt 25. august 2008. «The first Carranza General to exchange formal courtesies with General John J. Pershing, leader of the punitive expedition after Pancho Villa, came riding into camp this afternoon on a pacing gray horse and, seated on an empty hardtack tin, paid his respects, and inquired after the health of the American forces» 
  4. ^ Ferguson (24. mai 2005). «Cowboys and Indians». The New York Times. Besøkt 25. august 2008. «The United States also faces two other problems that the United Kingdom did not 85 years ago. The British were able to be ruthless: they used air raids and punitive expeditions to inflict harsh collective punishments on villages that supported the insurgents.» 
Oppslagsverk/autoritetsdata
GND