Noam Chomsky

Noam Chomsky
FødtAvram Noam Chomsky
7. des. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
East Oak Lane[5][6]
BeskjeftigelseFilosof, lingvist, politisk skribent, universitetslærer (Massachusetts Institute of Technology), psykolog, antropolog, menneskerettsaktivist, lærer, mediekritiker, skribent, kommentator, informatiker, historiker, anti-zionist Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor (1955–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1955) (utdannet ved: University of Pennsylvania)[7]
Utdannet ved
6 oppføringer
Harvard University (1951–1955) (studieretning: lingvistikk)
Central High School (–1945)
Massachusetts Institute of Technology
Oak Lane Day School
University of Pennsylvania (1945–1949) (akademisk grad: bachelorgrad)
University of Pennsylvania (1949–1951) (akademisk grad: Master of Arts)
EktefelleCarol Chomsky (1949–2008)[8]
Valeria Wasserman Chomsky (2014–)
FarWilliam Chomsky
BarnAviva Chomsky
NasjonalitetUSA
Medlem av
8 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1974–)[9]
Serbias vitenskaps- og kunstakademi (2003–) (utanlandsk medlem)
National Academy of Sciences (1972–)[10]
American Academy of Arts and Sciences (1963–)[11]
Royal Society of Canada
American Philosophical Society (2004–)[12][13]
American Association for the Advancement of Science (1966–)[13]
Academia Europaea (1995–) (tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies)[14]
Utmerkelser
41 oppføringer
Orwell Award (1987)[15]
Guggenheim-stipendiet[16]
Benjamin Franklin-medaljen (1999)
Helmholtz-medaljen (1996)
Thomas Merton Award (2010)
Sretenjskiordenen
James Joyce-prisen
Eric Fromm-prisen (2010)
William James Fellow Award (1989)[17]
Albertus-Magnus-Professur (2011)
Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (1988)[18]
APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1984)[19]
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews
Æresdoktor ved Columbia University
Æresdoktor ved Harvard University
Æresdoktor ved universitetet i Cambridge
Æresdoktor ved Uppsala universitet
Æresdoktor ved Universitetet i Bologna
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2003)[20]
Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen
Æresdoktor ved Universitetet i Toronto
CSS Fellow
Medlem av the Royal Society of Canada
Fellow of the Linguistic Society of America
Honorary Doctorate of University of Buenos Aires
Honorary doctorate from the McGill University
Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2007)[21]
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2018)
Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico
Æresdoktor ved Loyola University Chicago
Honorary doctorate of the Autonomous University of Madrid
Honorary doctor of the University of Chile
Associate Member of the Tunisian Academy of Sciences
Honorary doctor of the University of Calcutta
Æresdoktor ved Universitetet i Firenze
Æresdoktor ved Amherst College
Albertus-Magnus-Professur (2011)[22]
Carl-von-Ossietzky-Preis für Zeitgeschichte und Politik (2004)
Seán MacBrides fredspris (2017)[23]
US Peace Prize (2011)[24]
Sydneys fredspris (2011)[25]
Signatur
Noam Chomskys signatur
Noam Chomsky på Commons

Avram Noam Chomsky (født 7. desember 1928) er en amerikansk sakprosaforfatter, filosof og politisk aktivist. Han er professor i lingvistikk og har vært virksom ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) siden 1955, og ved Universitetet i Arizona siden 2017. [26]

Chomsky er verdens mest siterte forsker og har skrevet utstrakt om tema innen lingvistikk, filosofi og politikk.[27]

I 1968 skrev han boken The Sound Pattern of English sammen med Morris Halle. Boken la grunnlaget for mye av den moderne lingvistikken med teorien om generativisme, og Chomsky har etter det vært regnet som en av verdens fremste lingvister.

Chomsky har vært en av de mest fremtredende samfunnskritikere i amerikansk politikk helt siden Vietnamkrigen. Han er svært kritisk til den såkalte nyliberalismen, samt USAs intervensjoner og krigføring. Han mener blant annet at Irakkrigen var feilslått.

Omkring 1990 uttalte han at ingen amerikansk president etter andre verdenskrig ville ha kommet gjennom Nürnbergprosessene med æren i behold.[28]

I spørsmål om ytringsfrihet har Chomsky gitt uttrykk for at holocaustfornektere som Robert Faurisson har en selvsagt rett til å uttrykke sine meninger.[29]

Chomsky er tilhenger av frihetlig sosialisme, en desentralisert økonomi der produksjonsmidlene styres demokratisk av arbeiderne og lokalsamfunnene.

Bibliografi

Lingvistikk

Om Chomskys lingvistikk
  • Jan Terje Faarlund Revolusjon i lingvistikken: Noam Chomskys språkteori ISBN 82-521-6567-2
Av Chomsky
  • Chomsky, Noam, Morris Halle og Fred Lukoff (1956). "On accent and juncture in English." I For Roman Jakobson. Haag: Mouton
  • Syntactic Structures (1957). The Hague: Mouton. Berlin og New York (1985).
  • Chomsky (1965). Aspects of the Theory of Syntax. Cambridge: The MIT Press.
  • Chomsky (1965). Cartesian Linguistics. New York: Harper & Row. Cartesian Linguistics. A Chapter in the History of Rationalist Thought. Lanham, Maryland: University Press of America, 1986. Norsk utgave: Det medfødte språket, oversatt av Inger Sverreson Holmes. Cappelens upopulære skrifter, 2017.
  • Chomsky, Noam og Morris Halle (1968). The Sound Pattern of English. New York: Harper & Row.
  • Chomsky (1981). Lectures on Government and Binding: The Pisa Lectures. Holland: Foris Publications. 7. utgave. Berlin og New York: Mouton de Gruyter, 1993.
  • Chomsky (1986). Barriers. Linguistic Inquiry Monograph Thirteen. Cambridge, MA og London: The MIT Press.
  • Chomsky, Noam (1995). The Minimalist Program. Cambridge, MA: The MIT Press.

Politikk

Utvalgte verker

  • De nye mandariner: makt og motstand i USA 1970 (American power and the new Mandarins)
  • Amerikas krig med Asia 1971 (At war with Asia) ISBN 82-05-00205-3
  • Chomsky & Herman, Edward (1979). After the Cataclysm, Postwar Indochina and the Reconstruction of Imperial Ideology. Boston: South End Press. ISBN 0-89608-100-1
  • Chomsky (1980). Some Elementary Comments on The Rights of Freedom of Expression: (English translation of original French)
  • Chomsky (February 28, 1981). His Right to Say It in The Nation
  • Chomsky (1983, 1999). Fateful Triangle. Boston: South End Press. ISBN 0-89608-601-1
  • Peck, James (Ed.) (1987). Chomsky Reader 1987 ISBN 0-394-75173-6
  • Chomsky (1989). Necessary Illusions.
  • Chomsky (1992). What Uncle Sam really wants. Berkeley: Odonian Press.
  • Chomsky (1993). The Prosperous Few and the Restless Many, Berkeley: Odonian Press.
  • Chomsky (1993). Year 501: The Conquest Continues, Boston: South End Press.
  • Chomsky (1996). Class Warfare. Pluto Press.
  • Chomsky (1999). Profit Over People. Seven Stories Press.
  • Chomsky (2000). Rogue States: The Rule of Force in World Affairs, Cambridge: South End Press.
  • 11/9 oversatt av Bjørn Alex Herrman 2001 ISBN 82-495-0093-8
  • Hegemoni eller overlevelse: Amerikas søken etter global dominans (Hegemony or survival, 2003) norsk oversettelse 2004 ISBN 82-495-0282-5
  • David Barsamian: Propaganda og offentlighet: samtaler med Noam Chomsky oversatt av Bjørn Alex Herrman og Kristian Østberg (engelsk utgave Propaganda and the public mind 2001) norsk oversettelse 2002, 2. utgave 2004 ISBN 82-495-0247-7
  • Noam Chomsky, John Junkerman, Takei Masakazu: Makt og terror: etter 11. september: taler og intervjuer (engelsk utgave Power and terror: post- 9/11 talks and interviews 2003) 1. norske oversettelse 2003, 2, utg 2007 ISBN 978-82-495-0507-4
  • Mislykkede stater: maktmisbruk og angrep på demokratiet (engelsk utgave 2006 Failed states: the abuse of power and the assault on democracy) norsk oversettelse 2008 ISBN 978-82-495-0457-2

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020993, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 170897, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15244[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Хомский Ноам», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.britannica.com, besøkt 1. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Boston.com, archive.boston.com, besøkt 20. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Leopoldina member ID (new) noam-chomsky[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nasonline.org, www.nasonline.org, besøkt 20. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ filside 17, www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ search.amphilsoc.org, besøkt 20. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Notable Names Database, NNDB 590/000022524[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.ae-info.org, besøkt 20. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ ncte.org, besøkt 20. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID noam-chomsky[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.psychologicalscience.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.kyotoprize.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ amp.phil-fak.uni-koeln.de, besøkt 19. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.ipb.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.uspeaceprize.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ sydneypeacefoundation.org.au[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Ortiz, Aimee (28. august 2017). «Chomsky joins University of Arizona faculty». The Boston Globe. Arkivert fra originalen 20. desember 2018. Besøkt 5. mai 2021. 
  27. ^ «Chomsky - verdens mest siterte forsker - utgis nå på norsk». www.utdanningsnytt.no. Besøkt 14. juli 2022. 
  28. ^ Chomsky.info: If the Nuremberg Laws were Applied…
  29. ^ Chomsky.info: His Right to Say It

Eksterne lenker


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · ORCID · LIBRIS · SUDOC · ULAN · MGP · NLA · NDL · NKC · ICCU