Minitel

Minitel var en fransk onlineservice for teledata (fransk: Vidéotex) som var tilgjengelig via telefonnettet. Den blir ansett for å ha vært en av verdens mest suksessfulle onlinetjenester før World Wide Web.^[1]

Testing av Minitel begynte i 1978 i Bretagne og bredte seg til hele Frankrike i 1982 med hjelp av Poste, Téléphone et Télécommunications (PTT). Det ble utviklet en egen terminal med sort-hvit skjerm, tastatur og modem, som ble gitt bort til kundene. I Norge ble det gjort testforsøk med et minitel-prosjekt på Gjøvik, Lillehammer og Rjukan i Tinn kommune, der det ble delt ut et stort antall gratis terminaler. Disse byene kunne således kommunisere med hverandre via Minitel i prosjektet. Det norske prøveprosjektet var et forskningsprosjekt i regi av Teledirektoratet, og terminalene ble produsert av Alcatel STK i en norsk utgave, for øvrig omtalt i et hefte "Minitel i husstander : Minitelprosjektet på Rjukan og Lillehammer", utgitt av Televerkets forskningsinstitutt i 1992.^[2] På et tidspunkt ble det gjort forsøk på skolesamarbeid mellom Norge og Frankrike i franskundervisning, "Sans Passeport - telekommunikasjon med Minitel" i franskundervisningen.^[3]

I Minitels glansdager kunne man benytte seg av over 26 000 tjenester, hvorav en ikke uvesentlig del var chatterom med erotiske temaer.^[4] Man kunne også bestille varer, togbilletter, sjekke børskurser og telefonkatalogen samt ha en epostboks. Minitel toppet med over 25 millioner franske og belgiske brukere. I 2012 var det fremdeles 810 100 eksemplarer av Minitel i omløp. Lørdag den 30. juni samme år stengte allikevel tjenesten for godt.^[5]

Referanser

Eksterne lenker

• Minitels hjemmeside
• Frankrike tar farvel med Minitel