Matthias Manasi

En bruker har foreslått å slette denne siden. Siden vi setter pris på alle forsøk på å forbedre leksikonet, inviteres du til å gi uttrykk for dine synspunkter ved å følge denne lenken: Wikipedia:Sletting/Matthias Manasi.
Denne artikkelens innhold ligner reklame: Wikipedia er ikke et reklamemedium. Om emnet er relevant for en encyklopedi bør artikkelen bearbeides for å bli mer nøytral. Hvis emnet ikke er relevant, bør den i stedet merkes for sletting med malen {{Hurtigslett}}.Se diskusjonssiden for mer informasjon.
Matthias Manasi
Født26. des. 1969Rediger på Wikidata (54 år)
Vest-Berlin
BeskjeftigelsePianist, dirigent, sjefdirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedStaatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart
NasjonalitetTyskland
Musikalsk karriere
InstrumentPiano
Nettstedhttp://www.matthiasmanasi.com

Matthias Manasi på Commons

Matthias Manasi (født 1969) er en tysk[1] dirigent og pianist. Han var musikkdirektør og sjefdirigent for Nickel City Opera i Buffalo i New York fra 2017 til 2021.[2][3]

Karriere

Manasi har studert direksjon og klaver ved Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart og cembalo ved musikkhøyskolen i Karlsruhe.[4] Han startet sin dirigentkarriere ved statsoperaen i Silesia i Polen, og har seinere dirigert ved operaer og symfoniorkestre i Europa.[4]

Fra 2000 til 2013 var han sjefdirigent for Orchestra Camerata Italiana.[4] I juni 2012 dirigerte han verdenspremieren av Cosimo Minicozzis oratorium «La Passione di padre Pio da Pietrelcina» med dette orkesteret.[5] I desember 2017 dirigerte han en minnekonsert for kong Mikael av Romania med Romanias nasjonale radioorkester.[6] I 2024 dirigerte han Selangor symfoniorkesters nyttårskonsert i Kuala Lumpur.[7][trenger bedre kilde]

Fra 2010 til 2013 var Manasi musikkdirektør for operafestivalen PuntaClassic i Montevideo.

I tillegg til sitt arbeid som dirigent opptrer han tidvis som konsertpianist.[8] I november 2009 akkompagnerte han sopranen Laura Brioli på Richard Wagner-museet Villa Wahnfried i Bayreuth.[9]

Plateinnspillinger

I 2023 spilte Manasi og Slovak Sinfonietta en CD på Hänssler Classic-labelen med tre av Mozarts symfonier (nr. 34–36).[10]

I 2005 var han cembalo-solist på en live-innspilling av Rossinis opera L'occasione fa il ladro (Anledning gjør tyv) med Württemberg filharmoniske orkester.[11]

Referanser

  1. ^ «Matthias Manasi i Opernglas». Opernglas, utgave 1/2011, side 37 (tysk). 1. januar 2011.  Manglende eller tom |url= (hjelp); Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
  2. ^ «Manasi to leave the NCO». ampoleagle.com (engelsk). 18. juni 2021. Besøkt 12. august 2021. 
  3. ^ «Matthias Manasi bids farewell to the Nickel City Opera as music director». pressportal.org (engelsk). 4. juli 2021. Besøkt 2. september 2021. 
  4. ^ a b c «Naxos: Matthias Manasi». naxos.com (engelsk). 25. august 2017. Besøkt 16. september 2017. 
  5. ^ «Cosimo Minicozzi ha composto l'Oratorio per soli Coro ed Orchestra "La Passione di padre Pio da Pietrelcina"». gazzettabenevento.it (italiensk). 14. juni 2012. Besøkt 28. mai 2016. 
  6. ^ «Orchestra Națională Radio, concert în memoria Regelui Mihai I al României». romania-actualitati.ro (rumensk). 7. desember 2017. Besøkt 12. mai 2018. 
  7. ^ Associated Press (26. januar 2024). «New Year’s Concert 2024 - Maestro Matthias Manasi and the Selangor Symphony Orchestra in top form». apnews.com (engelsk). Besøkt 27. januar 2024. 
  8. ^ «Southern Arizona Symphony Orchestra-22012-019-20 Season». Southern Arizona Symphony Orchestra (engelsk). 2. januar 2019. Besøkt 4. mars 2020. 
  9. ^ Stadt Bayreuth (4. november 2011). «Spanischer Liederabend zur Museumsnacht - Richard-Wagner-Museum mit Nationalarchiv der Richard-Wagner-Stiftung Bayreuth». bayreuth.de (tysk). Arkivert fra originalen 3. februar 2011. Besøkt 2. juli 2017. 
  10. ^ Oppslag i den tyske nasjonalbibliografien; besøkt 27. juni 2024.
  11. ^ CD-omslag på Naxos 8.660314-15; besøkt 29. juni 2024.

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted
  • (en) Matthias Manasi på Spotify Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · GND