Infantil autisme

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Et kompakt avsnitt beregnet på folk som ønsker å få hodepine? Må deles opp!

Infantil autisme (F84.0, barneautisme i ICD-10) er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er karakterisert av kvalitative forstyrrelser av gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon, og begrenset, stereotyp, repeterende atferd^[1]

Symptomer

ICD 10 definerer følgende symptomer for diagnosen barneautisme:^[1]

Tilstedeværelsen av unormal eller svekket utvikling som er manifestert før fylte tre år (kognitiv, språk, motorisk, eller sosialt)
Den karakteristiske typen unormal funksjon i alle de tre områdene av psykopatologi:
- gjensidig sosial interaksjon
- kommunikasjon
- begrenset, stereotyp, repeterende atferd

Historie

Før DSM-3, var eneste kategori for autisme-liknende lidelser diagnosen barne schizofreni.^[2] Barneautsime ble først analysert av Leo Kanner i 1943; som hengte seg opp i sterotypisk atferd, som kropp vugging og håndflapping, hos barn. Det var først i år 1980, gjennom DSM-3, diagnosen infantil autisme (barneautisme) offesielt ble annerkjent som diagnose. Selv om diagnosen først ble innlemmet i DSM-3, så var begrepet autistisk brukt opp mot psykriatri (blant annet opp mot diagnosen barne schizofreni) allerede i DSM-I (utgitt i 1952)^[3]

Klinisk bilde

Klinisk bilde 1

Omtrent halvparten av barn med infantil autisme utvikler et språk, men disse bruker ikke språket på en normal kommunikativ måte. Mangelen til å oppnå felles oppmerksomhet er et av de viktigste tegnene på autisme^[4]. Barn med autisme som utvikler språk vil ofte bruke språk og setninger som er stereotypiske, gjentatte og med en privat mening. Barna kan vise ekkolali, som vil si at de gjentar det andre har sagt i stedet for å svare. Gjentagelsen kan midletid være forsinket, slik at ord og setninger som gjentas kan komme uventet og uprovosert fra barnet og virke helt løsrevet fra enhver sammenheng.

Klinisk Bilde 2

Barna skjelner først sent mellom foreldrene og fremmede, en evne som normalt utvikles i løpet av det første leveåret. Barn med autisme har problemer med å tolke andres mimikk, kroppsholdning og gestikulasjon. Når det blir eldre virker det uinteressert i å leke med andre barn. Det viser uttalt mangel på situasjonsforståelse og forstår ikke vanlige, sosiale spilleregler. I tillegg mangler de evnen til å intuitativt innrette seg etter en bestemt sosial situasjon. Dette betegnes som manglende evne til mentalisering, dvs. manglende evne til å forestille seg hva andre tenker og føler. Barn med infantil autisme utvikler innsnevrede, gjentatte og stereotypiske adferdsmønstre og interesser. Barn med autisme vil typisk være interessert i deler eller detaljer ved lekene, for eksempel lukten eller konsistensen. Barnet virker ritualisert og vanebundet. Det kan være opptatt av tall eller remser og eksempelvis stereotypt gjenta alle menneskers navn og fødselsdato.

Behandling

Det overordnede målet for barn med infantil autisme er å fremme den kognitive utviklingen, å utvikle forståelse og bruk av språket, å fremme den sosiale utviklingen, samt å fremme den generelle innlæring. Tidlig og intensiv adferdsanalytisk behandling har vist seg å ha størst effekt^[5]. Prognose vil avhengig av en rekke faktorer^[6], men flere studier har vist at med tidlig og intensiv intervensjon er det mulig å hjelpe en andel av barna til å oppnå et normalt funksjonsnivå, og i beste fall ikke lenger score innen autismespekteret. Behandlingen må i stor grad tilpasses individuelt til det enkelte barns funksjonsnivå. Pedagogisk må behandlingen tilpasses det enkelte barn. Et barn med autisme har behov for en fast, gjenkjennelig og forutsigbar struktur på hverdagen. Siden den verbale kommunikasjonen er ufullstendig kan man ofte med fordel benytte spesialpedagogiske programmer som ”tegn til tale” eller pliktogrammer, som er enkle bilder av situasjoner som barnet skal inngå i. De fleste barn med infantil autisme fungerer bedre visuelt enn språklig.

Referanser

^ ^a ^b «ICD-10 Version:2019». icd.who.int. Besøkt 6. juni 2024.
^ Rosen, Nicole E.; Lord, Catherine; Volkmar, Fred R. (1. desember 2021). «The Diagnosis of Autism: From Kanner to DSM-III to DSM-5 and Beyond». Journal of Autism and Developmental Disorders. 12 (engelsk). 51: 4253–4270. ISSN 1573-3432. PMC 8531066 . PMID 33624215. doi:10.1007/s10803-021-04904-1. Besøkt 6. juni 2024. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)
^ US Army (1952). DSM-1 Full PDF.
^ Heidi Skorge Olaff (2008). «Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme?*». Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse. «Felles oppmerksomhet er en tidlig sosialkommunikativ ferdighet hvor to personer deler oppmerksomhetsfokus mot et objekt. Barn med normal utvikling etablerer felles oppmerksomhet i løpet av de to første leveår. De fleste barn med autisme viser ingen eller svekket felles oppmerksomhet, et viktig kjennetegn ved autisme.»
^ Maria K.MakrygianniAngelikiGenaSofiaKatoudiPetrosGalanis (2018). «The effectiveness of applied behavior analytic interventions for children with Autism Spectrum Disorder: A meta-analytic study». https://www.elsevier.com/. «Behavior Analytic interventions are interventions based on the principles of Applied Behavior Analysis (ABA). They are widely used with children with Autism Spectrum Disorder (ASD), they are highly effective, and are the most-widely studied types of interventions for children with ASD.» Ekstern lenke i |publikasjon= (hjelp)
^ Heidi Skorge Olaff og Svein Eikeseth (2015). «Variabler som kan påvirke effekter av tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (EIBI/TIOBA)». Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse.