ISDN : ISDN-konseptet, ISDN-kanaler, Se også, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

ISDN

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2019-02

Integrated Services Digital Network (ISDN) er et linjesvitsjet digitalt telefonnettverk basert på kobberkabler. Standarden ble definert av CCITT i 1988,^[1] og kom i alminnelig bruk på 1990-tallet. Den er idag forbigått av mer avanserte bredbåndsløsninger..^[2]

I linjesvitsjet kommunikasjon blir forbindelsen opprettet til ett telefonnummer og forblir åpen og avsluttes etter at samtalen er over. Dette skiller ISDN fra et moderne pakkesvitsjet datanettverk, som stykker opp datastrømmen i pakker som sendes til adresser etter behov.

ISDN-konseptet

Teknologien finnes i flere varianter, men den vanlige kalles ISDN-grunntilknytning (Basic Access), eller 2B+D og består av to B-kanaler hver med 64 kbit/s for brukerdata og én D-kanal med 16 kbit/s for signalering, brukermeldinger og datakommunikasjon.

Et ISDN GT transmisjonssystem har en bitrate på 144 kbit/s.

B-kanalene kan brukes til telefonsamtaler eller ulike former for datakommunikasjon, telefaks eller bildetelefon, og de kan buntes sammen (bundles) for å doble kapasiteten til 128 kbit/s.

B-kanalene i ISDN er dedikert (dedicated resources) til brukeren, mens kapasiteten i et bredbåndsaksessystem deles (shared resources) med andre brukere.

Andre varianter er ISDN utvidet tilknytning eller 30B+D (Primary Rate Access), dvs. med 30 B-kanaler og én felles D-kanal som her har 64 kbit/s-kapasitet for felles signalering, samt en kanal for klokke, alarmer og håndtering av feilbit. Denne varianten brukes mye av bedrifter for tilknytning av interntelefonisystemer til det offentlige telefoninettet.

På 1980-tallet ble det også definert «bredbånds-ISDN» med kanaler med høyere kapasitet.

ISDN-kanaler

ISDN grunntilknytning og ISDN utvidet tilknytning bruker kanalene B, D₁₆ og D₆₄:

B-kanal: (dedikert) kapasitet på 64 kbit/s, brukes til telefoni, telefaks, bildetelefon og datakommunikasjon
D₁₆-kanal: 16 kbit/s kanal brukt i ISDN grunntilknytning til signalering (ved oppsett og nedkopling), tekstmeldinger og pakkeformatert datakommunikasjon
D₆₄-kanal: 64 kbit/s kanal brukt som felles signaleringskanal for 30 B-kanaler i ISDN utvidet tilknytning.

I bredbånds-ISDN finnes i tillegg kanaler med høyere bitrate for bredbåndstjenester:

H₀-kanal: 384 kbit/s for audiooverføring (lyd og radioprogrammer, etc.)
H₁₁-kanal: 1544 kbit/s for videokonferanser etter amerikansk standard
H₁₂-kanal: 1920 kbit/s for videokonferanser etter europeisk standard.

Se også

PSTN
Smalbånd

Referanser

^ Decina, M; Scace, E (mai 1986). «CCITT Recommendations on the ISDN: A Review». CCITT Red Book. 4 (3): 320–25. doi:10.1109/JSAC.1986.1146333.
^ Henning Gajek (28. april 2014). «ISDN-Ende: Telekom bekräftigt Pläne für Umschaltung auf All-IP bis 2018» (tysk). teltarif.de. Besøkt 1. januar 2019.