Humant chorion-gonadotropin

Humant chorion-gonadotropin, forkortet hCG, er et naturlig glykoproteinhormon som blir produsert i morkaken og skilt ut i urinen hos gravide kvinner. Skriveformene «choriongonadotropin» og «koriongonadotropin» blir også brukt. Hormonet blir populært kalt «graviditetshormonet», og de vanlige svangerskapstestene baserer seg på påvisning av øket nivå av hCG i urin.

HCG virker på gonadene (eggstokker og testikler), ved å gi økt produksjon av progesteron i eggstokkene. hCG aktiverer LHCG-reseptoren, en felles reseptor for luteiniserende hormon og hCG, og stimulerer endometriet til å ikke gå i menstruasjonsfase i menstruasjonssyklusen når bortfallet av corpus luteum skjer mot slutten av menstruasjonssyklus.

Hos menn finnes normalt ikke samme hCG-produserende vev som i morkaken, men ved en spesiell kreftform i testikkelen kan det dannes hCG. Dette vil faktisk kunne gi positiv gravidtest hos mannen. Det er hCG som stimulerer testiklenes vandring ned i skrotum. Dersom det ikke skjer naturlig kan man få hCG på resept, for å stimulere denne nedadgående testikkelvandringen.

Slankemiddel

Bruk av hCG som hjelpemiddel i den britiske endokrinologen A.T.W. Simeons slankekur er omstridt.[1] Dette er en kur basert på ultra-lavt inntak av kalorier, under 500kCal.[2] Simeons studere gravide kvinner i India på kalorifattig diett, samt «tykke gutter» med hypofyse-problemer (Frölichs syndrom) som ble behandlet med lave doser hCG. Under dette arbeidet oppdaget han at personer i begge grupper tok av fett framfor magert (muskel-)stoffvev. Han tenkte seg at hCG programmérte hypothalamus til å gjøre dette i gravide kvinner for å beskytte fosteret, ved å fremme mobiliséringen og forbruket av abnormt, overflødig fettavsettelse. Simeons, i sin legespraksis ved Salvator Mundi International Hospital i Roma, påbød lav-dose daglige sprøyter av hCG (125 IU) samtidig med kustomisért ultra-lav-kaloris (500 kCal/dagen, høy-protein, lav-karbohydrat/fett) kostens fettvevsavtag uten mager-vevsavtaget som regel sett i slik kost. Etter Simeons død begynte dietten å spre seg ved spesialiserte sentre og fremming av populære forfattere, særlig i land med mindre streng regulering, som USA.

Striden kommer av advarsler fra Journal of the American Medical Association[3] og American Journal of Clinical Nutrition[4] at hCG er verken trygt,[3] eller effektivt som slankemiddel.[5]. I Norge har en lege fått advarsel fra Statens helsetilsyn for å ha tilbudt denne behandlingen til sine pasienter.[6]

Dopingmiddel

På grunn av effekten hormonet har i kroppen er hCG nyttet som dopingmiddel, og middelet er oppført på WADAs liste over forbudte stoffer.[7]

Innen doping brukes hCG hovedsakelig av menn etter en kur med anabole steroider. Grunnen er at bruk av anabole steroider bremser eller stanser kroppens naturlige testosteron-produksjon. Dette kan føre til at testiklene krymper fordi de ikke lenger behøver å lage testosteron.

Kjente bivirkninger

Referanser

  1. ^ «Dr. Simeons HCG Diet Protocol Audio Stream». Besøkt 1. april 2010. 
  2. ^ «HCG Medical's Process». Arkivert fra originalen 30. januar 2009. Besøkt 8. mai 2009. 
  3. ^ a b Fraser L. «Ten Pounds in Ten Days: A Sampler of Diet Fads and Abuse». Health resources special report. Caremark, L.L.C. Besøkt 3. februar 2009. 
  4. ^ Stein MR, Julis RE, Peck CC, Hinshaw W, Sawicki JE, Deller JJ (1976). «Ineffectiveness of human chorionic gonadotropin in weight reduction: a double-blind study» (PDF). Am. J. Clin. Nutr. 29 (9): 940–8. PMID 786001. Besøkt 3. februar 2009. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  5. ^ Barrett S. «HCG Worthless as Weight-Loss Aid». Diet Scam Watch. dietscam.org. Arkivert fra originalen 20. januar 2009. Besøkt 3. februar 2009. 
  6. ^ Helsetilsynet advarte norsk lege mot å slanke pasienter – nå gir hun ut slankebok TV2
  7. ^ WADA: WADA Prohibited list 2010 Arkivert 11. september 2013 hos Wayback Machine. (PDF), besøkt 6 september 2010
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · LCCN · BNF · BNF (data)