Helene Lange
| Helene Lange | |||
|---|---|---|---|
 Lange, før 1899 | |||
| Født | 9. apr. 1848[1][2][3][4] Oldenburg[2] | ||
| Død | 13. mai 1930[1][2][3][4] (82 år) Berlin[5][2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sosionom, pedagog, redaktør, kvinnesaksforkjemper | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Gertrud Bäumer (1898–)[6] | ||
| Parti | Frisinnede Union Fortschrittliche Volkspartei Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Tyskland[2] | ||
| Gravlagt | Friedhof Heerstraße[7] | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen | ||
Helene Lange på Commons | |||
Helene Lange (1848–1930) var en tysk politiker (DDP), pedagog og kvinnesaksforkjemper. Hun var fra 1919 til 1921 medlem av Hamburgische Bürgerschaft.[8]
Både Lange og hennes livsledsager Gertrud Bäumer sto for en konservativ kvinnepolitikk. Hun gikk inn for likestilling i utdannelsesspørsmål og dessuten i ekteskaps- og familieretten. Men hun ønsket ikke at kvinner skulle spille den samme rolle som mannen. Isteden arbeidet hun for å sette kvinner i bedre stand til å ta oppgaver som mor, i oppdragelsen av barn og i arbeidet for en familie. Lange og Baümer var også skeptiske til innføring av kvinners stemmerett, som flere likesinnede.[8] Hun var medlem av det første styret i Bund Deutscher Frauenvereine. Der gikk hun mot å ta opp i forbundet sosialdemokratiske kvinneforeninger, da hun ikke delte deres samfunnspolitiske standpunkter.[9]
Lange medvirket til at kvinner fikk adgang til abitur og høgskolestudier. Hun deltok i 1890 ved grunnleggelsen av Allgemeiner Deutsche Lehrerinnenverein (den tyske lærerinneforening). I 1893 grunnla hun avisen Die Frau (Kvinnen), som ble et innflytelsesrikt organ i den borgerlige kvinnebevegelsen. Sammen med Baümer utga hun det fem bind store verket Handbuch der Frauenbewegung (håndbok for kvinnebevegelsen) (1901–1906).[8]
Ettermæle
Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]
-
Ledende kvinner i tysk kvinnebevegelse i 1894: Louise Otto-Peters, Mathilde Weber, Henriette Goldschmidt, Lina Morgenstern, Marie Loeper-Housselle, Auguste Schmidt, Helene Lange, Luise Büchner, Bertha von Marenholtz-Bülow, Marie Calm. -
Lange i sitt bibliotek, 1899. -
Avisen Die Frau, fra 1906. -
Langes og Bäumlers grav i Friedhof Heerstrasse i Berlin.
Litteratur
Egne utgivelser
- Die höhere Mädchenschule und ihre Bestimmung, Berlin 1887.
- Die Frauenbewegung in ihren modernen Problemen. Leipzig 1908
- Kampfzeiten. Berlin 1928.[11]
Av andre forfattere
- Gertrud Bäumer: Die Frau in Volkswirtschaft und Staatsleben der Gegenwart, Stuttgart/Berlin 1914
- Gertrud Bäumer: Helene Lange zum 100. Geburtstag. Coleman, Lübeck 1948
- Gertrud Bäumer: Im Licht der Erinnerung, Tübingen 1953
- Angelika Schaser: Helene Lange und Gertrud Bäumer. Eine politische Lebensgemeinschaft. Köln/Weimar/Wien 2000
Se også
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12452763g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lange-helene, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dhm.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Helene Lange und Gertrud Bäumer». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 23. juli 2021. «Über dieses Differenzdenken gehörten beide auch zu denjenigen der Frauenbewegung, die zunächst skeptisch auf die Idee eines Frauenwahlrechts schauten.»
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (tysk). Besøkt 6. november 2021.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ Lange, Helene 1848-1930 (1928). Kampfzeiten Aufsätze und Reden aus vier Jahrzehnten. Herbig.
