Fjodor Vasiljev

Fjodor Vasiljev

Født		10. feb. 1850^[1] Gattsjina
Død		24. sep. 1873^[1] (23 år) Jalta
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Utdannet ved		Det russiske kunstakademiet
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Polikur cemetery
Fjodor Vasiljev på Commons

Fjodor Aleksandrovitsj Vasiljev (russisk: Фёдор Александрович Васильев, født 22. februar 1850 i Gattsjina, død 6. oktober 1873 i Jalta) var en russisk landskapsmaler som introduserte stilen lyrisk landskapsmaling i russisk kunst. Hans stemningsfulle maleri blir regnet som noen av de viktigste i russisk kunst fra det 19. århundre.

Liv og gjerning

Fjodor Vasiljev var sønn av en offentlig tjenestemann på lavt nivå. Foreldrene hans giftet seg først da Fjodor var fire år gammel, så han ble alltid betraktet som født utenfor ekteskap. Fra han var 12 år gammel måtte han brødfø seg selv. Han arbeidet som postbud, skriver og som assistent til en som restaurerte bilder. Etter at faren døde brått var han den eneste i stand til å forsørge familien.

I 1863 klarte han å få plass til et kveldskurs på malerskolen drevet av Selskapet til framhjelp av kunstnere. Mens han gikk på skolen ble Vasiljev kjent med mange maler og som hjalp ham.

Landskapsmaleren Ivan Sjisjkin forelsket seg i 1866 i Fjodors søster Jevgenija Vasiljeva. Sjisjkin ble kjent med Fjodor og begynte å undervise ham i landskapsmaling. Fra juli til november 1867 arbeidet Sjisjkin og Vasiljev sammen på øya Valaam (Valamo) i Ladogasjøen. Enkelte steder på Valaam fant begge malerne motiv til sine malerier. Senere sørget Sjisjkin for at Fjodor ble kjent med Ivan Kramskoj, Ilja Repin, og kunstsamlerne Pavel Tretjakov og Pavel Stroganov. Vasiljev ble etterhvert en sterk konkurrent til Ivan Sjisjkin, og den siste ble ofte beskyldt for å intrigere og å benytte seg av sin posisjon til å påvirke de styrende for å vinne over Vasiljev ved forskjellige kunsttevlinger.

I Vasiljevs tidlige verk, såsom Etter et tordenvær (1868), Nær in brønn (1868) og andre, aner en påvirkning fra Barbizon-skolen. Kunstsynet til denne retningen innvirket på hans arbeider, men det ble aldri kritikkløs låning av motiv. Selv om Vasiljev til å begynne med var noe svakere teknisk enn Barbizon-malerne, var de fleste kritikere enige om at han til sist fant sin egen måte å håndtere motivet. Etter en regnbyge (1869) og Etter en regnbyge. Landsvei overgår på mange vis stormscenene til Barbizon-malerne med sitt sterke uttrykk og den dype nasjonale tonen.

År 1870 reiste Vasiljev på Volga sammen med Ilja Repin. Maleriet Utsyn over Volga. Lektere (1870) ble en stor suksess. Samme år ble han medlem av Peredvizjnikij-bevegelsen, han var en av de tyve som var med fra starten.

Vasiljev malte i 1871 Mildvær, et bilde som omgående gjorde ham berømt. Tsarfamilien (fyrst Aleksandr, kommende Aleksander III av Russland) bestilte en kopi, og Selskapet til framhjelp for kunstnere tildelte Vasiljev førstepris. Senere ble fyrst Aleksanders bilde framstilt på verdensutstillingen i 1872 i London og vant en medalje. Vasiljev fikk tilgang, som kandidat, til St. Petersburgs kunstakademi. Noe som blant annet fritok han fra militærtjeneste.

Guttegeniet, som han ble kalt i kunstnerkretser i Russland, fikk ikke tid til å nyte sin popularitet. Vasiljev var diagnostisert med tuberkulose og reiste fra St. Petersburg for godt. Han flyttet til Krim. Stønad til oppholdet fekk han fra Selskapet til framhjelp for kunstnere, men han var pliktig å betale med sine malerier.

Det tok tid før Vasiljev vendte seg til det nye utsynet. Han fortsatte å måle de russiske steppene; verkene hans, slike som mesterverket Våt eng (1872), ble laget etter hukommelsen, gamle skisser og fantasien. Etter en tid begynte Vasiljev å tegne Krim, han fant seg til rette med synet av fjell. Krims fjell (1873) var et utmerket arbeid og det siste verket fra kunstneren.

Vasiljev døde av tuberkulose i Jalta, 23 år gammel.

Virkning

Utstillingen av verkene hans etter han var død ble en stor suksess, alle bildene var solgte før utstillingen åpnet. Maleriene hans hadde sterk innflytelse på den neste generasjonen av russiske landskapsmålere. Nikolaj Ge sa at han oppdaget himmelen for oss.

Mange kunsthistorikere legger vekt på Fjodor Vasiljevs innvirkning på malere som Isaak Levitan, Valentin Serov og Viktor Borisov-Musatov.