Ergoterapi : Historikk, Se også, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Ergoterapi

Ergoterapi, tidligere kalt arbeidsterapi, er en helsefaglig betegnelse for behandling gjennom forskjellige former for (arbeids-) aktivitet. Terapien har som mål å hjelpe mennesker å oppnå maksimalt funksjonsnivå ut fra deres egne forutsetninger. Behandlingsformen utøves av en ergoterapeut. De tilbyr blant annet trening i enkelte aktiviteter, tilrettelegging av hjemmet og råd om og formidling av hjelpemidler. Det er også et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap. Faget omfatter medisin, natur-, samfunns- og humanvitenskap, med særlig vekt på pediatri, psykiatri, geriatri, nevrologi, ortopedi og kunnskap om utstyr og hjelpemidler for mennesker som er psykisk eller fysisk svekket.

I 2011 var det omkring 3500 yrkesaktive ergoterapeuter i Norge. Rundt 2900 av disse er organisert i Norsk Ergoterapeutforbund.

Historikk

Ergoterapi oppsto i USA rundt 1910. Ergoterapi kom først i gang innen psykisk helsevern og senere ved tuberkulosesanatoriene. De to verdenskrigene satte fart i utdanningen av ergoterapeuter i den vestlige verden fordi mange hadde behov for opptrening etter krigsskader.

Det norske helsevesenet fikk sine første ergoterapeuter på slutten av 1940-tallet. De hadde tatt sin utdanning i utlandet og kalte seg arbeidsterapeuter. Den første norske arbeidsterapeututdanningen startet i Oslo i 1952. I 1974 ble utdanningen treårig. Yrkestittelen arbeidsterapeut ble erstattet med ergoterapeut i 1975 og beskyttet av Lov om godkjenning m.v. av helsepersonell. Samme år startet den andre norske ergoterapeututdanningen i Trondheim. I 1990 startet ergoterapeututdanning i Tromsø, 1993 i Bergen, 2001 i Rogaland og 2013 på Gjøvik. Fra 2020 har utdanningene i Trondheim og Gjøvik hatt felles studieplan, etter fusjon med NTNU i 2016.

Norsk Ergoterapeutforbund har rundt 3500 medlemmer. Om lag en tredjedel er ansatt i kommunehelsetjenesten og en tredjedel er ansatt i spesialisthelsetjenesten. De øvrige er ansatt blant annet innen NAV og bedriftshelsetjenester og i barnehager, skoler og utdanningssystemet.