Elina – som om jeg ikke fantes

Elina – som om jeg ikke fantes
orig. Näkymätön Elina
Generell informasjon
Sjanger		Drama / Familie
Utgivelsesår		2002
Prod.land		Finsk / Svensk
Lengde		77 min.
Språk		Svensk
Aldersgrense		7 (Norge)
Bak kamera
Regi		Klaus Härö
Produsent		Anders Landström Charlotta Denward
Manusforfatter		Kjell Sundstedt
Musikk		Tuomas Kantelinen
Sjeffotograf		Jarkko T. Laine
Klipp		Riitta Poikselkä Tomas Täng
Foran kamera
Medvirkende		Natalie Minnevik Bibi Andersson Marjaana Maijala
Prod.selskap		Filmlance International AB Kinoproduction Filmpool Nord AB Svenska Filminstitutet SFI
Eksterne lenker
IMDb

Elina – som om jeg ikke fantes (originaltittel: Näkymätön Elina.) er en finsk/svensk dramafilm fra år 2002, regissert av Klaus Härö.

Plot

Handlingen utspiller seg på 50-tallet og følger den ni år gamle jenta Elina, som bor i en bygd i Tornedalen. Hun er en del av den finsktalende minioriteten i sverige, og må dermed gå på den lokale svenske skolen. Hun bor sammen med sin mor og to søsken under fattigslige kår, og har lenge slitt med tuberkulose. Faren døde av sykdommen ett par år tidligere, så husets eneste forsørger er hennes mor. Dette har gjort at hun måttet hoppe over ett år med skolegang, og skal begynne i en ny klasse med lillesøsteren sin.

Hun havner snarlig i konflikt med sin nye lærer, fru Tora Holm. Elina gjør opprør mot sin strikte lærer, som er besatt på å konvertere barna til pliktoppfyllende små borgere. Noe som innebærer å prate perfekt svensk, ikke ytre ett ord finsk, og viktigst av alt respektere sine eldre. Ett friskt pust i dette lukkede samfunnet er ankomsten av den mannlige nye læreren ved skolen.

Kampen mellom Tora og Elina eskalerer videre, fram en til den dagen Elina ender opp med å dra sin vei fra skolen, og ut i den lokale myra. Elina har ikke klart å komme seg over sin fars død, og går ofte ut på denne myra for å prate med sin avdøde far.

Om filmen

Filmen følger klassisk Hollywood-narrativ, med fokus på årsak/virkning og temporal kontinuitet. Klaus Häro lar ofte bildene tale for seg, og lar kamera dvele på den svenske naturen. Dette er en lite typisk finsk film, den er rettet mot ett internasjonalt publikum.

Filmen vant den svenske filmprisen Guldbagge for beste kvinnelige birolle (Bibi Andersson) i 2004.