Eildon Hill
- Ikke til å forveksles med Eldon Hill i Derbyshire, England
| Eildon Hill | |||
|---|---|---|---|
 Eildon Hill i nord med deler av landsbyen Eildon i forgrunnen. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Høyde o.h. | 422 meter | ||
 Eildon Hill 55°35′00″N 2°43′00″V | |||
Eildon Hill på Commons | |||
Eildon Hill er en ås eller lite fjell, som ligger rett sør for byen Melrose i området Scottish Borders i Skottland. Åsen har utsikt over Melrose. Navnet er tidvis satt i flertall som «the Eildons» eller «Eildon Hills», ettersom åsen har tre topper. Den nordligste av de tre toppene er omgitt av 5 km med forhistoriske festningsvoller, som omkranser et område på rundt 40 acre, hvor minst 300 flater har blitt hugget ut i fjellet til tomtegrunn for hus med vegger av torv eller tre. Høyeste punkt på åsen er 422 meter.
Historie
Arkeologiske funn viser at bygdeborgen var bosatt tilbake til rundt 1000 år f.Kr., i den skotske bronsealderen. Festningsvollene har blitt bygget og ombygget i minst tre faser. På det meste var det mellom 3000 og 6000 mennesker som bodde her, det høyeste folketallet i Skottland i denne perioden. Det er ikke gjort funn som tyder på at området hadde en betydelig befolkning i tiden rett før den romerske epoken. Det ble i sin tid antatt at denne Trimontium (tre fjell) kunne være Trimontium til folkegruppen Selgovae, som nevnes av den romerske geografen Klaudios Ptolemaios, men denne kilden anses ikke lenger som troverdig av forskerne.
På 100-tallet e.Kr. bygde den romerske hæren den store festningen Trimontium ved foten av åsen og ved bredden av elven Tweed. I tilknytning til festningen bygget de et signaltårn med flislagt tak på 11 meter i diameter midt på høyden i festningen. Festningen ble siden forlatt, men det er funnet romerske mynter og keramikk som antyder at en del av tomtene var i bruk igjen mellom 100-tallet og 300-tallet.
Geologisk formasjon
Det er mulig at Eildon Hills ble dannet dypt nedenunder jordens overflate som gamle lakkolitter. En lakkolitt er dannet i jordens skorpe når magma blir presset opp mellom lagene av sedimentert fjell. Dette får den overliggende strata til å bli skutt oppover som varm flytende magma som er mindre kompakt enn de omforliggende bergartene. Dette ble deretter utsatt for millioner av år med forvitring og erosjon for å danne liten fjellkjede.
Litteratur
- Piggott, Stuart (1982): Scotland Before History, Edinburgh University Press, ISBN 0748660674
- Armit, Ian (1998): Scotland's Hidden History, Tempus (i samarbeid med Historic Scotland), ISBN 0-85224-348-0
- Barker, Amanda; Redfern, David; Skinner, Malcom; Allan, Phillip: AQA A2 Geography, Oppdatert 2008
