Dracunculiasis

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Område(r)Infeksjonsmedisin, Helmintologi, tropemedisin Symptom(er)Myalgi, feber, kvalme og brekninger, oppkast, kløe, elveblest SmittemåteVannforurensning Ekstern informasjonICD-9-kode125.7DiseasesDB3945 eMedicineped/616 MeSHD004320

Dracunculiasis, også kjent som guineaorm[1] er en nodulær dermatose som produseres av Dracunculus-parasitten i det subkutane vev hos pattedyr. Mennesker er det eneste reservoar for parasitten Dracunculus medinensis.[2] En lignende art Dracunculus genus, D. insignis, er en parasitt som forårsaker dracunculiasis hos hunder, vaskebjørn, mink, rev, oter og stinkdyr i Nord-Amerika.[3] Dracunculus medinensis er en lang og svært tynn rundorm (nematode).[4] Parasitten går inn i en vert ved hjelp av vertens inntak av stillestående vann, forurenset med rødåte (vannlopper) befengt med guineaorm-larver. Omtrent ett år senere, vises sykdommen seg ved en smertefull, brennende følelse som den kvinnelige ormen forårsaker ved å danne en blemme, vanligvis på føttene.

En gang utbredt i 20 land i Asia og Afrika, er sykdommen nå fortsatt bare endemisk blant mennesker i fire land i Afrika.[5]

Guineaormen er en av de beste historisk dokumenterte menneskelige parasitter, med historier om parasittens oppførsel så langt tilbake som det andre århundre f.Kr. fra opptegnelser ført i pennen av greske kronikører.[6] Den er også nevnt i den egyptiske medisinske Ebers Papyrus, datert 1550 BC.[7] Navnet dracunculiasis er avledet fra latin "lidelse med små drager"[8] mens det vanlige navnet «guineaorm» dukket opp etter at europeerne så sykdommen på Guinea-kysten av Vest-Afrika i det 17. århundre.[9]

Carter-senteret har spådd at guineaorm-sykdommen «vil være den første parasittsykdommen som blir utryddet og den første sykdommen som blir utryddet uten bruk av vaksine eller medisinsk behandling».[10]

Den primære modus for forebygging er gjennom adferdsendring, sammen med bestemmelsen av rene vannkilder og behandling av forurenset drikkevann med larvicider. Det er ingen dyre- eller naturreservoar av D. medinensis og dermed må parasitten passere gjennom mennesket hvert år for å overleve.[10]

Tegn og symptomer

Når ormen beveger seg nedover, vanligvis til leggen, gjennom underhuden vil det føre til intense smerter lokalisert på stedet ormen befinner seg. Den smertefulle, brennende følelsen infiserte mennesker opplever har ført til at sykdommen kalles «den brennende slangen». Andre symptomer inkluderer feber, kvalme og oppkast.[11]

Årsak

Livssyklusen til Dracunculus medinensis

Guineaorm-sykdommen er forårsaket av drikkevann forurenset av vannlopper (mikroskopisk leddyr kjent som copepoder) som er vert for Dracunculuslarven.[11] Guineaorm-sykdommen trivdes vanligvis i noen av verdens fattigste områder, spesielt de med begrenset eller ingen tilgang til rent vann.[12] I disse områdene kan stillestående vannkilder fortsatt være vert for rødåte, som kan bære larver av guineaorm.

Referanser

  1. ^ Guineaorm på vei mot utryddelse
  2. ^ Scientific American July 2012; "The Last Worm"
  3. ^ «Dracunculiasis» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. april 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. april 2012. Besøkt 23. februar 2014. 
  4. ^ James, WD (2006). Andrews' Diseases of the Skin: Clinical Dermatology. Saunders Elsevier. s. 437. ISBN 0-7216-2921-0. 
  5. ^ «No more Guinea worm in Ghana!». google.org. 
  6. ^ Piper R (2007). Extraordinary Animals: An Encyclopedia of Curious and Unusual Animals. Greenwood Press. s. 189–91. ISBN 978-0-313-33922-6. 
  7. ^ Palmer and Reeder. «Guinea Worm Infection (Dracunculiasis)». International Society of Radiology. Arkivert fra originalen 14. juni 2015. Besøkt 23. februar 2014. 
  8. ^ Barry M (juni 2007). «The tail end of guinea worm — global eradication without a drug or a vaccine». N. Engl. J. Med. 356 (25): 2561–4. PMID 17582064. doi:10.1056/NEJMp078089. Arkivert fra originalen 6. juli 2010. Besøkt 23. februar 2014. 
  9. ^ Tropical Medicine Central Resource. «Dracunculiasis». Uniformed Services University of the Health Sciences. Arkivert fra originalen 14. juni 2015. Besøkt 15. juli 2008. 
  10. ^ a b «Guinea Worm Eradication Program». The Carter Center. Carter Center. Arkivert fra originalen 7. juni 2012. Besøkt 1. mars 2011. «will be the first parasitic disease to be eradicated and the first disease to be eradicated without the use of vaccines or medical treatment»  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. mars 2015. Besøkt 23. februar 2014. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  11. ^ a b «Dracunculiasis». World Health Organization. Besøkt 12. juli 2010. 
  12. ^ «Fact Sheet:Dracunculiasis—Guinea Worm Disease». CDC. 15. juli 2008. Besøkt 12. juli 2010. 

Eksterne lenker

  • «Guinea Worm Disease Eradication Program». Carter Center. 
  • Nicholas D. Kristof from the New York Times follows a young Sudanese boy with a Guinea Worm parasite infection who is quarantined for treatment as part of the Carter programme
  • Tropical Medicine Central Resource: "Guinea Worm Infection (Dracunculiasis)"
  • World Health Organization on Dracunculiasis
  • v
  • d
  • r
  • Infectious diseases
  • Parasitic disease: helminthiases
    • B65–B83
    • 120–129
Flatworm/
platyhelminth
Fluke/trematode
(Trematode infection)
Blood fluke
  • Schistosoma mansoni/japonicum/mekongi/haematobium
  • Trichobilharzia regenti
    • Swimmer's itch
Liver fluke
  • Clonorchis sinensis
    • Clonorchiasis
  • Dicrocoelium dendriticum/Dicrocoelium hospes
    • Dicrocoeliasis
  • Fasciola hepatica/gigantica
    • Fasciolosis
  • Opisthorchis viverrini/Opisthorchis felineus
    • Opisthorchiasis
Lung fluke
  • Paragonimus westermani
    • Paragonimiasis
Intestinal fluke
  • Fasciolopsis buski
    • Fasciolopsiasis
  • Metagonimus yokagawai
    • Metagonimiasis
  • Heterophyes heterophyes
    • Heterophyiasis
Cestoda
(Tapeworm infection)
Cyclophyllidea
  • Echinococcus granulosus/Echinococcus multilocularis
    • Echinococcosis
  • Taenia saginata/Taenia asiatica/Taenia solium (pork)
    • Taeniasis/Cysticercosis
  • Hymenolepis nana/Hymenolepis diminuta
    • Hymenolepiasis
Pseudophyllidea
  • Diphyllobothrium latum
    • Diphyllobothriasis
  • Spirometra erinaceieuropaei
    • Sparganosis
  • Diphyllobothrium mansonoides
    • Sparganosis
Roundworm/
nematode
(Nematode
infection)
Secernentea
Spirurida
Camallanida
  • Dracunculus medinensis
    • Dracunculiasis
Spiruria
Filarioidea
(Filariasis)
  • Onchocerca volvulus
    • Onchocerciasis
  • Loa loa
    • Loa loa filariasis
  • Mansonella
    • Mansonelliasis
  • Dirofilaria repens
    • Dirofilariasis
  • Wuchereria bancrofti
  • Brugia malayi
  • Brugia timori
Thelazioidea
  • Gnathostoma spinigerum/Gnathostoma hispidum
    • Gnathostomiasis
  • Thelazia
    • Thelaziasis
Spiruroidea
  • Gongylonema
Strongylida
(hookworm)
  • Ancylostoma duodenale/Ancylostoma braziliense
    • Ancylostomiasis
    • Cutaneous larva migrans
  • Necator americanus
    • Necatoriasis
  • Angiostrongylus cantonensis
    • Angiostrongyliasis
  • Metastrongylus
    • Metastrongylosis
Ascaridida
  • Ascaris lumbricoides
    • Ascariasis
  • Anisakis
  • Toxocara canis/Toxocara cati
    • Visceral larva migrans/Toxocariasis
  • Baylisascaris
  • Dioctophyme renale
    • Dioctophymosis
Rhabditida
  • Strongyloides stercoralis
    • Strongyloidiasis
  • Trichostrongylus spp.
    • Trichostrongyliasis
Oxyurida
Adenophorea
  • Trichinella spiralis
    • Trichinosis
  • Trichuris trichiura (Trichuriasis Whipworm)
  • Capillaria philippinensis
    • Intestinal capillariasis
  • Capillaria hepatica
Mal:Infestation navs
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Encyclopædia Britannica
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.