Dombås stasjon

LandNorges flagg NorgeStasjonsnummer0747.000StedDombåsKommuneDovreOpprettet1913Høyde o.h.659 meter Distanse343,04 kmHøyde659 moh.ArkitektArnstein Arneberg, Gudmund Hoel, Bjarne Friis Baastad, Arvid SundbyEierBane NOROperatør(er)SJ Norge, VyRehabilitert1941 og 1956Åpnet1913TjenesterLinje(r)Dovrebanen og RaumabanenPlattform(er)3Rute(r)F6
RE10R65
Posisjonskart
Dombås stasjon ligger i Innlandet
Dombås stasjon
Dombås stasjon
Dombås stasjon (Innlandet)
Kart
Dombås stasjon
62°04′05″N 9°07′31″Ø
Dombås stasjon på Commons
Dombås hadde en stasjonsbygning tegnet av Arnstein Arneberg som brant under krigen.
Foto: Anders Beer Wilse

Dombås stasjon er en jernbanestasjon på Dovrebanen og endestasjon for Raumabanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Dombås i Dovre kommune i Innlandet og åpnet i 1913 da Dovrebanens strekning fra Otta sto ferdig. I 1921 ble Raumabanen åpnet til Bjorli og samme år ble Dovrebanen åpnet til Trondheim. Stasjonen ligger 659 meter over havet. Fra Dombås stasjon til Oslo S er det 343,04 kilometer og til Trondheim S 209 kilometer.

Stasjonsbygninger

Første stasjonsbygning (1913)

Den opprinnelige stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og åpnet i 1913. Bygningen var en toetasjes trebygning i samme nasjonalromantiske stil som flere av Arnebergs andre stasjoner langs strekningen Otta-Dombås, for eksempel Brennhaug stasjon.

På stasjonstomten var det et stillverkshus, et frittstående godshus, et stort vanntårn i mur og en seksspors lokstall. Sør for stasjonsbygningen sto et stort privétbygg og en kiosk tegnet av Erik Glosimodt. Bygningen hadde restaurant som var drevet av Norsk Spisevognselskab. Stasjonen brant ned etter at Dombås ble bombet i april 1940. Mens kampene foregikk, ble det innredet et provisorisk kontor i jernbanetunnelen. Godshuset, to funksjonærboliger og flere jernbanevogner ble ødelagt under bombingen.

Andre stasjonsbygning (1941)

Etter at den opprinnelige bygningen brant ned i 1940, ble det reist en ny stasjonsbygning i 1941. Arkitekter var leder av Arkitektkontoret Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningen hadde to etasjer, kjeller og en sidebygning med godsrom i nordre ende. I første etasje var det ekspedisjonskontor, stasjonsmesterkontor, telegrafistkontor, venterom og restaurant med kjøkken. Bygningen hadde også en kiosk. I andre etasje var det stasjonsmesterbolig og overnattingsrom for personalet med inngang fra baksiden.

Bygningen var reist i teglstein og blokker av siporex (lettbetong). Yttermuren var pusset. Taket var valmet og tekt med skifer og sinkplater.[1]

I 1956 ble et tilbygg for restauranten reist i sørenden, venterommet ble utvidet og det ble bygd nye trapper til toaletter i kjellaren. Arkitekt for utvidelsen var Arvid Sundby. Senere ble et rom for sikringsanlegget innredet i andre etasje over restauranten. Kiosken og restauranten ble lagt ned før 1980-tallet, og tilbygget sto tomt inntil det ble bygd om til lokaler for baneavdelingen rundt 2008.

NSB Bygningsregistring omtalte i 1981 stasjonsbygningen som av middels verneverdi, og den er ikke vernet eller fredet.

Lokstallen (1912)

Lokstallen var den eneste bygningen på stasjonsområdet som ikke ble rammet av bombingen i 1940. [2] [3]

Lokstallen var tegnet av Harald Kaas og reist i betongmur med grå puss i 1912. Den hadde fire spor i stallen og to spor inn til banemesterens verksted og lager. Senere tilbygg var hvilerom for personalet (1932) og garderober, spiserom og tre overnattingsrom (1948). Samme år ble en traktorstall bygd ved siden av lokstallen. Utvidelsene var tegnet av Gudmund Hoel og Jens Flor.

Lokstallen ble revet i 2019. [4]

Stasjonsbyen Dombås

På stasjonen ble det bygget en mengde mindre bygninger, blant annet smie (1936), overnattingsbolig og banemesterkontor (1950), elektrokontor (1947), to velferdshus (1942 og 1943 (revet 1981)) og elektrolager og verksted (1968). Utanom stasjonsområdet ble det bygget en rekke vokterboliger (1920-tallet) og seks funksjonærboliger (1960-tallet).

Forrige stasjon     Neste stasjon
Dovrebanen
nedlagt: Bottheim
RaumabanenEndestasjon
Fjerntrafikk
F6Oslo S - Trondheim S
Regionaltrafikk
Endestasjon RE10Drammen - Lillehammer - Dombås
ett daglig togpar
R65Åndalsnes - DombåsEndestasjon

Referanser

  1. ^ NSB Arkitektkontoret (1981). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering Hamar distrikt. Eidsvoll-Dombåsbanen 2. (PDF). Oslo. 
  2. ^ Arne Aamodt (1972). Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk. 
  3. ^ Egil Ulateig (1998). Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998. Dombås. ISBN 8299469503. 
  4. ^ «Historisk jernbanebygning rives for tre millioner kroner». www.gd.no. 8. november 2019. Besøkt 26. mai 2024. 

Litteratur

  • Stortinget (1908). Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen. Kristiania. s. 2875-2883. 
  • Arbeidsdepartementet (1912). St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v. Kristiania. 
  • Arbeidsdepartementet (1915). St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. Kristiania. 
  • Norges Statsbaner (1924). O. Høgslund, red. Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924. Kristiania. 
  • Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 63-99. 
  • Arne Aamodt (1972). Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk. </ref>
  • NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 74–87. 
  • Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann/Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993 (PDF). Oslo. 
  • Norsk Reiseinformasjon (1997). Rutebok for Norge (PDF). Oslo. s. 567. 
  • Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 (PDF). Oslo. s. 29. 
  • Egil Ulateig (1998). Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998. Dombås. ISBN 8299469503. 
  • Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. 1. Oslo. s. 56-57. 
  • Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 94–97. ISBN 82-90286-28-7. 
  • Bane Nor (2023). Nasjonal Signalplan 2023 (PDF). Oslo. s. 6. 

Eksterne lenker

  • (en) Dombås stasjon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (no) Bane NORs informasjonsside om Dombås stasjon
  • (no) Dombås stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
  • (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Dovrebanen
  • (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gudbrandsdalsbanen
  • (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
  • Jernbanehistorisk forening om Dombås stasjon
  • v
  • d
  • r
F6   Oslo S – Trondheim S
  • v
  • d
  • r
RE10   Drammen – Asker – Oslo S – Lillestrøm – Oslo lufthavn – Hamar – Lillehammer
  • v
  • d
  • r
R65   (Oslo S) – Dombås – Åndalsnes
Oppslagsverk/autoritetsdata
GeoNames · Sentralt stedsnavnregister · Network Statement