Det vestlige Han-dynasti

Kinas historie
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Det vestlige Zhōu-dynasti
Zhōu
Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti Hàn
Xīn
Vestlige Jìn
Jìn
16-
kongerikene
Østlige Jìn
Suí-dynastiet
Táng-dynastiet
(avbrutt av Andre Zhōu)
Liáo
Sòng-
dynastiet
Jīn
Folkerepublikken Kina
1949-1976
1976-1989
1989-2002
2002-
Republikken Kina (Táiwān)
Han-dynastiet på sitt største.

Han-dynastiets historie deles opp i Det vestlige- (206 f.Kr.-9 e.Kr.) og Det østlige han-dynasti (25-220 e.Kr). Dynastiet var avbrutt av Xin-dynastiet under keiser Wang Mang som styrte fra 9 til 25 e.Kr.

Det vestlige Han-dynastiet særmerkes av kraftig ekspansjon. Det østlige Han var til å begynne med stabilt, men begynte etter hvert å forvitre. Makten ble mer og mer desentralisert, og i 220 startet en nesten 400 år lang tid med kaos og uro (De tre rikers tid; Jin-dynastiet; Sekstenkongerikene; Nord- og Sør-dynastienes tid).

Under Hans ekspansjoner kom kineserne i kontakt med flere «barbariske» folkeslag. Xiongnufolket i nord utgjorde den største trusselen mot Han, som sendte flere militærekspedisjoner nordover, som til å begynne med hadde stort hell. Kina var i krig med xiongnguene, som var et nomadefolk, mellom 133 f. Kr og 89 e. Kr., da xiongnuene ble slått av Han. Slik fikk Han tilgang til silkeveien, som brakte kinesisk silke til for eksempel Romerriket.

Kineserne knyttet også vennskapsbånd til flere sentralasiatiske stammer. Zhang Qian, en oppdagelsesreisende, gav myndighetene opplysninger om Nord-India og om mulighetene om å utvikle handelsforbindelser der. Samtidig fikk Han også stor innflytelse over dagens Vietnam og Korea.[trenger referanse]

Litteratur

  • Patricia Buckley Ebrey: The Cambridge Illustrated History of China, Cambridge University Press 1996
  • Bai Shouyi: An outline of the history of China, Foreign Languages Press 2008
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · GND