Den nye hollandske vannlinjen

Den nye hollandske vannlinjen (ned.: De Nieuwe Hollandse Waterlinie) er en viktig, historisk forsvarslinje for Nederland som fikk sitt navn i 1871. Denne nye linjen skulle erstatte vannlinjen som ble konstruert på slutten av det 17. århundre. En viktig forskjell mellom de to er at den nye linjen ble lagt øst for byen Utrecht og dermed beskyttet også denne byen.

I 1995 lot den nederlandske staten disse forsvarsverkene føyes til UNESCOs foreløpige liste over verdensarven. Frem til 2008 har den nye hollandske vannlinjen ikke blitt plassert på verdensarvlisten, årsaken skal være at dens funksjon delvis overlapper Stelling van Amsterdams. En mulig løsning kan være å føye disse to forsvarsverkene sammen til Festning Holland.

Forsvarslinjen

Forsvarslinjen strekker seg fra Zuiderzee, litt øst for Amsterdam i Noord-Holland, til naturområdet Biesbosch sø,r for elven Merwede i Zuid-Holland. Linjen er først og fremst områder som kan settes under vann. Meningen var, som vanlig ved slike fortifikasjoner, at det langs hele linjen skulle være et område som var noen kilometer bredt, og kunne inunderes (settes under vann). Vannet skulle ha en dybde på 30-60 centimeter, noe som ville gjøre det for dypt for infanteriet, og ikke dypt nok for vanlige fartøy. Siden de ulike landområdene ligger i ulik høyde i forhold til NAP (Normaal Amsterdams Peil), måtte det også utvikles et innviklet system for å sikre at vannet fikk rett høyde over hele linjen. Områdene som skulle oversvømmes ble inndelt i et finmasket nettverk av mindre områder for å gjøre dette mulig.

Den nye hollandske vannlinjen ble helt eller delvis tatt i bruk tre ganger på grunn av trusler om krig:

1. i 1870 under den Den fransk-prøyssiske krig,
2. i perioden 1914–1918 under den første verdenskrig
3. i 1939 i begynnelsen av den annen verdenskrig

Nesten alle linjens fort eksisterer fortsatt, akkurat som den største delen av vannlinjen. Områdene som skulle settes under vann er rett nok sterkt forandret. På grunn av urbanisering, treplanting og utvikling av infrastruktur er åpenheten, som strategisk sett er meget nødvendig, sterkt påvirket. Noen av fortene forfaller, mens andre har blitt (delvis) restaurert. Enkelte fort har gjennomgått en bruksendring og blitt tatt i bruk for eksempel til kulturelle formål, eller som øvelsesområde for det nederlandske Mobiele Eenheid.

Fortene

Der hvor inundasjon ikke var mulig og på steder der veier krysset vannlinjen bygget man fort. Hvert enkelt fort ble tilpasset kravene som ble gitt av landskapet på stedet der det ble bygget. Av alle fortene er det kun fem som er bygget over det samme grunnrisset: Fort Kijkuit og Fort Spion er identiske, mens Fort Tienhoven er en speilvendt versjon av disse. Videre er også Fort Blauwkapel og Fort Vossegat bygget etter samme grunnriss.

Områdene som ble satt under vann var den viktigste delen av forsvaret. Tropper som prøvde å krysse disse områdene skulle slås tilbake ved hjelp av lett skyts montert på flatbunnede prammer (ned.: uitleggers). Fortene tjente som forsterkninger ved linjens svake punkter, der forbindelseslinjer krysset den, og som beskyttelse for inundasjonsslusene som slapp vann inn i området og regulerte vannhøyden.

Vannlinjen bygges

De første skissene ble laget på slutten av det 18. århundre. Cornelis Kraijenhoff som var direktør for de Hollandske fortifikasjonene fra 1796, så gjerne at den gamle hollandske vannlinjen ble skjøvet lengre mot øst slik den også beskyttet byen Utrecht. Etter at landet ble inkludert i det franske keiserriket, viste det seg at Napoléon Bonaparte var interessert i planen. Dette fordi den for ham strategisk viktige byen Amsterdam ble beskyttet, men planen ble aldri utført. Etter hans fall ble planene funnet frem igjen, og i 1815 avgjorde kong Vilhelm I at forsvarslinjen skulle bygges.

Arbeidet tok lang tid. Hele komplekset, med alle slusene, fortene og de andre forsvarsverkene, ble ikke ferdigstilt før ca. 1870. I de påfølgende årene fulgte den ene ombyggingen av fortene etter den andre. Dette var et resultat av den tekniske utviklingen med hensyn til våpen og ammunisjon. Dette ble ikke avsluttet før Nederland mobiliserte i 1939.

Selv om fortene er den delen av vannlinjen som er mest synlig, lå dens styrke først og fremst i sammenhengen mellom de ulike delene. Et lite dike eller en sluse kunne spille en viktigere rolle enn et fort fordi det regulerte vann-nivået i et område som ble satt under vann (inundert).

I denne sammenhengen bør ingeniør Jan Blanken (1775–1838) ikke glemmes, han hadde utviklet en spesiell type sluse (viftesluse) som ble brukt i slusen ved Schenkeldijk. I denne typen sluse kan dørene både åpnes og lukkes mot vanntrykket, noe som ikke er mulig med vanlige sluser.

Endringer

Jordvollene og den lette bestykningen gjorde den nye vannlinjen svak. Da bestykningen ble endret ca. 1860 og en del av den fransk-prøyssiske krigen ble utkjempet her i 1870–1871, viste det seg at linjen ikke var sterk nok. Dette førte til at linjen ble endret og forsterket gjentatte ganger, slik at den skulle kunne stå bedre rustet mot nyere våpen og ammunisjon. Et eksempel på dette er brisantgranaten. Videre ble noen av fortene rundt Utrecht skjøvet nærmere en eventuell front. Blant disse var Hemeltje, Vechten, Rijnauwen, Hoofddijk, Ruigenhoek og Gagel. Sammen overtok de funksjonen som de fire lunetten på Houtense Vlakte, fort Vossegat og fortet ved de Klop hadde hatt.

Takket være bedre våpen, kunne fortene bygges med 2–3 km avstand. Dette gjorde at fortene kunne forsvare hverandre, og for å forsterke dette ble mindre forsvarsstillinger som for eksempel batterier, våpenbunkere og skytterstillinger bygget mellom fortene.

Den fremskutte linjen ble også ombygget og modernisert flere ganger, sist tidlig i 1940. I 1940 ble betongkasematter og tilfluktsbunkere for grupper av infanteri bygget. Disse verkene finnes fremdeles, men er så godt skjult at de lett kan overses om man ikke er lokalkjent.

Fortene var konstruert slik at de var så lave som mulig, og ser i dag ikke ut til å være stort mer enn små forhøyninger i landskapet. Ofte har trær og busker bidratt til å skjule dem enda bedre. De var gravet ned i bakken, med forsiden dekket av et flere meter tykt jordlag som skulle ta av for ild fra fiendtlig skyts. Baksiden er som oftest ikke synlig før man er helt nær, og ligger ofte under bakkenivå. I senere år er det plassert informasjonsskilt ved de fleste fortene, slik at forbipasserende kan bli oppmerksom på dem.

Forsterkede posisjoner i den nye hollandske vannlinjen

Generelt sett fra nord til sør, fra Zuiderzee til Biesbosch.^[1]

Forpost ved Naarden

• Fort Ronduit
• Festning Naarden
• Batterier ved Karnemelksloot
• Offensivstilling for Naarden
• Infanteristillingen «De Franse Kamp» (bygget mellom 1914 og 1918)

Nord for elven Lek

• Festning Muiden med Muiderslot og Westbatterij (Vestbatteriet)
• Festning Weesp med tårnfortet Ossenmarkt
• Batteriet Roskam (helt forsvunnet)
• Fort Uitermeer
• Fort Hinderdam
• Fort Kijkuit
• Fort Spion
• Fort Nieuwersluis
• Batteriet på vestbredden av elven Vecht (helt forsvunnet)
• Fort Tienhoven (Redutt ved elven Tienhovense Vaart)
• Forsvarsverkene ved Maarsseveen
• Fortet ved de Klop
• Fort De Gagel
• Fortet på Ruigenhoekse Dijk
• Fort Blauwkapel
• Fortet på Voordorpse Dijk
• Fortet ved Biltstraat
• Forsvarsverkene ved Griftestein
• Forsvarsverkene på Hoofddijk
• Fort Vossegat
• Fire Lunetter på Houtense Vlakte (anlegg med voller)
• Dekkede veier rundt Utrecht (nesten helt forsvunnet)
• Fortet ved Rijnauwen
• Infanteristillingen mellom Rijnauwen og Vechten (anlagt mellom 1914 og 1918)
• Fortet ved Vechten
• Fortet ved 't Hemeltje
• Batterier ved Overeindse Weg
• Fortet ved Jutphaas
• Forsvarsverker ved Vreeswerk
• Forsvarsverk ved Waalse Wetering
• Batteri på det nordlige diket til elven Lek (revet)
• Fort Honswijk (Fort Willem II)
• Lunett ved Honswijk (Lunett ved elven Snel, vollanlegg)
• Dekket vei ved Fort Honswijk
• Forsvarsverk ved Korten Uitweg
• Forsvarsverk ved Groeneweg (anlagt mellom 1914 og 1918)

Sør for elven Lek

• Batterier på diket sør for elven Lek
• Fort Everdingen
• Infanteristilling for Fort Everdingen (anlagt mellom 1914 og 1918)
• Forsvarsverk ved Spoel
• Tre skytterstillinger bak Diefdijk
• Forsvarsverk ved jernbanen ved Diefdijk
• Batteriet ved Diefdijk (revet)
• Batterier ved Meerdijk
• Fortet ved Asperen
• Våpenlager ved Asperen
• Batteriet ved Nieuwe Lingedijk
• Fortet ved de Nieuwe Steeg
• Fortet ved Vuren
• Batterier ved Dalem
• Festning Gorinchem
• Batteriet ved Broekse Sluis
• Batteriet ved Krinkelwinkel

Bommelerwaard

• Slot Loevestein
• Batteriet under Brakel
• Batteriet under Poederoijen
• Skytterstillinger ved elven Maas (fjernet)

Land van Altena

• Festning Woudrichem
• Fortet ved Giessen
• Batteriet i Postweide (helt forsvunnet)
• Fortet på Uppelse Dijk (Fort Altena)
• Batteret bak fortet på Uppelse Dijk (helt forsvunnet)
• Forsvarsverkene ved Bakkerskil
• Fortet ved Steurgat

Se også

• Kringenwet (Loven om omliggende områder) fra 1853
• Fortene ved Utrecht
• Vannlinjeruten

Referanser

Eksterne lenker

• (en) New Dutch Waterline – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Nationaal Project Nieuwe Hollandse Waterlinie Arkivert 28. desember 2017 hos Wayback Machine. (engelsk/nederlandsk)