Brita Collett Paus

Brita Collett Paus
Født		3. juli 1917[1] Nærøy
Død		28. juni 1998[1] (80 år)
Beskjeftigelse		Nødhjelpsarbeider
Ektefelle		Bernhard Paus (1937–)[2]
Far		Axel Collett
Barn		Albert Collett Paus Nikolai Paus Lucie Paus Falck
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Røde Kors-prisen (1980) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden St. Hallvard-medaljen (1975) Paul Harris Fellow

Brita Lucie Collett Paus (født som Brita Lucie Collett 3. juli 1917 på Salsbruket i Kolvereid kommune (nå Nærøy kommune) i Namdalen, død 28. juni 1998 i Oslo) var en norsk humanitær leder, kjent som grunnlegger av Fransiskushjelpen.

Liv og virke

Bakgrunn

Brita Lucie Collett var datter av ingeniør og brukseier Axel Collett (1880–1968) og Lucie Trozelli Krefting (1896–1988). Hennes oldefar var John Collett på Buskerud hovedgård. Hun var født i Namdalen, men flyttet tidlig derfra, først til Lillehammer som elev ved Hammerseng pensjonatskole, hvor hun tok middelskoleeksamen 1931, så til Frankrike for videre utdannelse frem til 1935.

To år senere giftet hun seg med legen Bernhard Paus og valgte barn fremfor studier. I sitt 60-årige samliv flyttet paret 30 ganger, og det ble også perioder som alenemor under ektemannens oppdrag utenlands. Barneflokken vokste til seks barn.

Humanitært arbeid

Hun konverterte til katolisismen i 1950 og fikk sitt kirkelige tilhold i St. Hallvard katolske menighet i Oslo. De sosiale problemer var særlig synlige i strøket omkring kirken, som den gang lå i Urtegata på Grønland. Offentlig hjemmehjelpsordning fantes ikke, og ressurser ut over vanlig menighetsarbeid var små. Sammen med Ingrid Arnesen og Gerta Klepper, og i samarbeid med fransiskanerne i St. Hallvard kloster, tok Brita Paus saken i egen hånd og begynte med frivillig, gratis hjelp og besøk i hjemmene.

Hun stiftet Fransiskushjelpen i 1956 sammen med den katolske pater Johan Castricum. Virksomheten skulle drives i Frans av Assisis ånd. Slik startet Fransiskushjelpen 1. november 1956. Behovet var enormt. Alt samme høst kom et opprop til katolikker i Oslo-området, med bønn om å melde seg til tjeneste. Hun ledet organisasjonen i 37 år, frem til 1993, og sammen med sin mann Bernhard Paus bragte hun hospice-bevegelsen til Norge. Hennes arbeid er dokumentert i boken Fransiskushjelpen som utkom i anledning Fransiskushjelpens 50-årsjubileum høsten 2006.^[3]

Hun var blant annet formann i Legmannsrådet i Oslo katolske bispedømme, medlem i Kreftrådet, medlem av styret i Caritas og medlem av utvalg i Sosialdepartementet.

Familie

Hun giftet seg (23. april 1937) med kirurg, dr.med. og stormester i Den Norske Frimurerorden Bernhard Paus. Hun var barnebarn av Albert Collett og Rudolf Krefting, og var svigerdatter av Nikolai Nissen Paus. Ekteparet fikk seks barn, bl.a. ordfører og statssekretær (Märtha) Lucie Paus Falck, lærer Bente Sofie Knutson, dramapedagog og forfatter Henriette Paus Grova, siv.ing. og konsernsjef Nikolai Bent Paus og kirurg Albert Collett Paus, sykepleier Lillian Paus Vadem. Hennes søster, Anne Collett, var gift med hennes manns bror, cand.jur. Vilhelm Paus.

Død

Hun døde i sitt hjem i 1998 med sine nærmeste rundt seg. Hun ble bisatt i St. Olav katolske domkirke den dagen hun ville ha fylt 81 år. Pater Castricum, hennes venn og veileder gjennom flere år, forrettet.^[4]

Utmerkelser

• Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden
• St. Hallvard-medaljen^[5]
• Pro Ecclesia et Pontifice^[6]
• Luxembourgs orden^[klargjør]
• Rotary Internationals Paul Harris Fellow-utmerkelse
• Torstein Dales minnepris (Norges Røde Kors)

Referanser

Litteratur

• Brita Paus, i Norsk biografisk leksikon